Rusreformen kaster milliarder ut av vinduet

Forfatter og leder for Alliansen for en rettighetsorientert ruspolitikk (AROD)

Forfatter og leder for Alliansen for en rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I oppkjøringen til rusreformen kommer utspillene tett. Klima- og miljøministeren, med flere, går inn for å regulere visse stoffer, mens Folkehelseminister Listhaug og andre er skremt over utviklingen og advarer mot normalisering.

Pernille Huseby fra Actis, en organisasjon som ønsker å være premissleverandør for ruspolitikken, har gjort flere fremstøt i forhold til dette. Hun oppfordrer foreldre til bekymring idet «ungdom er spesielt sårbare for de negative konsekvensene ved bruk av hasj og marihuana».

Du kan lese saken her: Det er uheldig hvis Actis’ utspill fører til at livreddende opplysningsarbeid blir stanset

Det er fint at hun problematiserer dette bildet. Det er imidlertid slik at ungdom er spesielt sårbare for konsekvensene av forbudspolitikken.

Overdosedød er mer vanlig enn trafikkdød

Illegal rusbruk er farlig, først og fremst fordi den er illegal. På grunn av dette har overdosedøden, for de mellom 20 og 40, i flere tiår vært mer sannsynlig enn trafikk-døden. Fagfolk anslår at dette skyldes forbudslinjen og når denne ikke har vært egnet til å redusere bruk gjør vi klokt i å se på underliggende premisser.

Alt annet Actis nevner er jo imøtegått av mindre fryktorienterte aktører. Som Foreningen for en Human Narkotikapolitikk (FHN) påpeker, viser undersøkelser at snart halve landet har prøvd cannabis.

"Hvor klokt er det da å føre en folkehelsepolitikk, som gjør at så mange må handle illegalt, og en så stor andel av befolkningen skal anses som lovbrytere?"

Tviholder på en fordums ruspolitikk

FHN leverer gode grunner for å regulere det illegale markedet. Som de sier, «På 1980-tallet hadde politiet egne narkotikaavsnitt—ungdom ned til 14 år ble satt i fengsel. Også den gang økte cannabisbruken.

Det er ingen grunn til å tro at man ved å tviholde på fordums politikk, vil kunne skape nedgang i bruken. Den øker stadig». Vi ser derfor en stadig større konflikt mellom ungdomskultur og styresett om ikke tillitskrisen til autoriteter skal nå et bristepunkt, er det helt nødvendig å se nærmere på konstitusjonelle perimetere.

Ideen om indoktrinering som det mest effektive forebyggings alternativ har jo vist seg å være forfeilet. Den økende aksepten for bruk er et symptom på dette, og heller enn å legge opp til skremmebilder som sjelden stemmer bør vi se til menneskerettighetskonvensjonene og grunnlovsmessige forpliktelser.

På dette området legger prinsipper som likhet, forholdsmessighet, selvbestemmelse og frihetspresumpsjon lista for den videre debatten. Enhver analyse begynner disse prinsippene, og vi har nok av eksempler fra grunnlovsdomstoler i andre land som indikerer at vi overser rettighetsbildet til brukerne når vi nekter dem selvbestemmelse i disse spørsmålene.

Vi trenger en kunnskapsbasert diskusjon

Vi vet jo at rusbruk har vært en sentral del av menneskehetens kultur opp gjennom tidene. Derfor, om Actis virkelig ønsker «en kunnskapsbasert diskusjon om rusbruk» (og om foreldre og andre ønsker å fremstå som autoriteter på dette området), må man begynne med menneskerettighetene og spørre med hvilken rett vi pådytter ungdom alkohol til fordel for andre rusmidler.

Vi må spørre om deres valg av for eksempel cannabis kan være informert av et mer opplyst forhold til rusbruk og konsekvenser enn det staten selv vil innrømme, og om det er rimelig å plage dem i håp om at de tilpasser seg et ideal om nulltoleranse.

Ikke bare det: Menneskerettighetene pålegger staten et ansvarsbilde overfor forfulgte grupperinger, og vi må spørre om vi ikke viderefører et kulturelt traume ved ikke å se nærmere på premissene til forbudslinjen.

"Ideen om at all bruk er misbruk, har jo for lengst gått ut på dato."

I stedet vet vi at det er de samme varierende brukermønstrene når det gjelder alkohol og andre stoffer, og det er nå på tide at vi aksepterer at det er den samme tilbuds- og etterspørselsproblematikken involvert.

Det betyr at vi må ta et oppgjør med offer- og overgriper konteksten som forbudstilhengerne forvrir den til. Bare ubevissthet tillater i dag slike myter å leve videre, og forbudstilhengerne bør heller gå i seg selv enn å fortsette å oppfordre til en politikk bygd på syndebukk mekanismen.

Gjør vi ikke det vil vi få en rusreform som kaster nye milliarder ut av vinduet, bare fordi vi ikke vil ta inn over oss i hvilken grad vi har sviktet våre barn som rollemodeller.

Vi vil få et stadig større gap mellom de prinsipper vi uttalt hyller og de som politikken bygger på, og vi vil gå en fremtid i møte hvor NAV skandalen er for ingenting å regne. Vi vil få en skandale hvor hundretusenvis av narkodommer en dag må erklæres ugyldige.

Skriv ditt leserbrev her «

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening.

Artikkeltags