Snevert kommentariat

Av
DEL

LeserbrevArild Rønsen skriver om den svært påfallende enigheten i landets kommentariat.

I hovedsak har han rett.

Det er selvsagt ikke slik at det ikke finnes kommentatorer som ikke klarer å produsere stoff som andre kommentatorer er uenige i. Det finnes attpåtil kommentatorer som liker å produsere slikt stoff.

Dette er saken: Kommentariatets uutholdelige diktatur

Men det som foregår på den sentral scene er noe annet.

Politiske kommentatorer driver i utgangspunktet med to hovedtyper aktiviteter. Den ene er meningsjournalistikk, og den andre er analyse.

I analysegenren opplever vi at kommentatorer stormer som sauer til den enhver tid pågående dramatikk. Da gjelder det å fremstå som mest mulig objektiv, ikke minst ikke bli ansett som en deltager i det spillet man kommenterer. Målet synes å være å kommentere hverdagspolitikken omtrent som sjakkturneringer blir kommentert.

Man skal ikke dømme, og man må ikke finne på å bringe alternative innfallsvinkler på banen.

Det blir nesten som en såpeopera med en hel kommentatorgjengs stemmer i tillegg. Det er taktikken og spillet som blir det viktige. Alternative scenarier for eksempel, blir det ikke så lett plass til.

Les også: Er i sin fulle rett til å navngi IS-kvinnen

Skulle kommentariatet mene at det er nok mangfold av synsvinkler i sin midte, kan man jo spørre seg hvor stor del av kommentariatet som i det hele tatt så Trumps valgseier som et relevant scenario før den valgnatten i november 2016.

Svaret på det spørsmålet burde gi en ganske klar antydning av om bredden er stor nok på den analytiske siden.

Og svaret er ikke særlig oppløftende.

Skriv ditt leserbrev her «

VIL DU DELTA I DEBATTEN? Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening (tjeneste under utvikling)

Artikkeltags