Thorium-basert kjernekraft - en løsning for de neste 1000 år

Norge har blant de største reservene i verden

Norge har blant de største reservene i verden Foto:

Av
DEL

LeserbrevEn gruppe ved Georgia Institute of Technology i USA har konkludert med at thorium-basert kjernekraft kan løse en stor andel av menneskehetens negative miljøpåvirkning, og bety en 1000+års lavkarbon-bro til reelle bærekraftige energikilder.

Vindalternativ

I en NASA-rapport snakkes det om flere titusen år. Kjernekraft er ifølge FNs klimapanel (IPCC) en av de få energikildene som kan bidra signifikant til global strømproduksjon uten utslipp av CO2 og andre klimagasser i en skala som utgjør en forskjell. Finland satser stort på tradisjonell kjernekraft, og det estimeres at ett kjernekraftverk vil produsere over dobbelt så mye strøm som samtlige 36 norske vindkraftverk i dag tilsammen.

Norge sitter på noen av de største thorium-forekomstene i verden (cirka 10 prosent). Det finnes anslagsvis 130.000 tonn thorium i Norge ifølge Det internasjonale atom energibyrået (IAEA). Andre estimater er halvparten så store, mens andre er flere ganger større.

Det er viktig å huske at på 1960-tallet var diskusjonen rundt uran tilsvarende, og i ettertid har det vist seg at det fantes mye mer uran enn man først trodde. Slik var det med olje og gass, og mange andre ressurser. Siden det finnes fire ganger så mye thorium som uran i jordskorpen, er trolig de mest pessimistiske anslagene svært konservative.

Enorme verdier

Uansett hvilket anslag vi legger til grunn, er verdien enorm. I Russland har man i en forsøksreaktor oppnådd en effektivitet på 100 MW*dager per kg thorium eller 2.400 GWh per tonn thorium om vi skalerer lineært.

Dersom man legger til grunn det mest pessimististe estimatet vi har kommet over, på 65.000 tonn thorium, så tilsvarer det en energiproduksjon på 156 milliarder MWh som med 50 øre per kWh vil ha en salgsverdi på 78.000 milliarder kroner. Man må selvsagt trekke fra en del kostnader, men økonomien i dette er overveldende positiv uansett.

Det er flere land som ser potensialet i dette. USA var først ute på 1960-tallet der Oak Ridge National Laboratory bygde en 7 MW thorium-reaktor som var i drift i fem år. Den ble lagt ned fordi den ikke hadde de biproduktene man ville ha den gang - materiale til kjernefysiske våpen.

Siden har ingen laget en thorium-reaktor i den skalaen, men land som India, Russland, Australia, USA og Nederland satser nå igjen på dette. Aller mest satser Kina. De førstnevnte bruker et relativt tradisjonelt reaktordesign med uran som startdrivstoff. For en reaktor med effekt på 1000 MW med 30 års levetid, trenger man cirka 18 tonn uran og 110 tonn thorium.

«Energibombe»

I følge Edward Teller - hydrogenbombens far - er det mulig å utvikle enda bedre reaktordesign som varer i hele 200 år. Den vil forbruke under 137 tonn thorium og hele 98 prosent mindre uran enn dagens kjernereaktorer. Dette vil gi en tilsvarende reduksjon av produksjonen av plutonium. Det er dette som gjør at thorium-basert kjernekraft ikke egner seg til våpenproduksjon. Kina forsøker nå å utvikle dette avanserte reaktordesignet.

Ett stort pluss med thorium-baserte kjernereaktorer er at de opererer ved lavere trykk og temperatur i en flytende blanding. Da er en kjernefysisk nedsmelting umulig. I tillegg er drivstoffet i en lukket syklus som gjør at faren for utslipp er eliminert - det må sabotasje til.

I Norge er vi også velsignet med stabile fjell slik at å bygge anleggene i fjell er en ekstra sikkerhetsbarriere. Der kan man også lagre restmaterialet. Det blir over 70 prosent mindre restmateriale med thorium-basert kjernekraft i forhold til dagens kjernekraft, og det meste av restmaterialet er helt ufarlig selv etter 300 år i motsetning til flere hundretusen år for uran-basert kjernekraft.

Så skal det ikke skyves under teppet at med thorium-baserte reaktorer, som med uran-baserte reaktorer, blir det produsert noen radioaktive grunnstoffer med veldig lang halveringstid. Mengden er derimot svært liten.

Norge kan bli ledende

Norge kan bli ledende på thorium-basert kjernekraft dersom vi investerer midler til forskning og utvikling. I følge Teller bør man bygge en liten forsøksreaktor på mellom 1 - 10 MW, og bruke den til å videreutvikle reaktordesignet. Det er kombinasjonen av reaktordesign og thorium som gir de store forbedringene og ikke bare thorium i seg selv.

Teller ser for seg et forskningsprogram med en investeringskostnad på cirka 10 milliarder kroner (i 2005), med driftskostnader på cirka én milliard i året over 10 år. Så vi snakker om et forskningsprogram på sikkert 20 - 30 milliarder kroner (eller ca en tredjedel av Equinors nedskrivninger/tap på investeringer i Nord-Amerika på over 80 milliarder kroner).

En lang vei å gå

Det sier seg selv at her er mye som må utvikles før man har en kommersiell og oppskalert løsning. Det vil sikkert ta 20 år eller kanskje mer. Det kan høres lenge ut, men fakta er at selv etter 20 år med subsidiert utbygging av vindkraft, har man enda ikke en løsning med noe særlig effekt.

Det er på tide å utvikle en energikilde for fremtiden. Dette er åpenbart Norges mulighet til å virkelig bidra til en bærekraftig utvikling, men det krever visjoner, mot og vilje for å få det til.

Skriv ditt leserbrev her «

VIL DU DELTA I DEBATTEN? Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening (tjeneste under utvikling)

Artikkeltags