Politisk prestisje er farlig

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Når politikere fortsetter å promotere og finansiere feilende prosjekter på andres bekostning og regning, burde varsellampene blinke.

Dette inkludert kunstprosjekter på tidligere parkeringsplasser i Oslo, egne traseer for sykkel, økt skatt med forbehold, elektifisering av oljeplattformer, gjentatte og nye utredninger når konklusjonen ikke er i samsvar med politisk vilje med mer.

Politikere burde være inhabile til å både foreslå, lovfeste og finansiere sine ideer, spesielt når det bevislig har vist seg å være feilaktige eller mindre effektive ideer. Når sannheten viser seg å ikke være i samsvar med politisk ideal og standpunkt, er det idealet og standpunktet som burde endre seg. For sannheten er det den er - om en vil eller ikke.

Fornekting av sannhet fører bare til dårlige beslutninger.

Når folk har for ambisiøse tanker om hva som kan gjøres - og bør gjøres - av politikere, ender det altid opp med at politikere som er løgnere blir valgt fremfor dem som promoterer sannheten. For sannheten er at alt koster - ingenting er gratis. Om noen får rettigheter, er det andre som i lov må etterfølge rettighetene.

Det er ingen gratis lunsj. Den enes rett er andre sin forpliktelse.

Forkjellsbehandling basert på etnisitet kjønn med mer er diskriminering. Kvotering er alltid diskriminerende, men er bare negativt når faktorer som ellers er irrelevant blir relevant. For eksempel kjønnskvotering er kjønnsdiskriminerende.

Lønn og likelønn er viktig. Lik lønn for likt arbeid.

I Norge er det lik lønn for lik utdanning og lik ansinitet som ofte blir styrende. Hva en gjør, hvor mye en gjør og hvordan en gjør det, blir mindre relevant. Dette er spesielt tydelig i offentlig sektor. I et system der alle får lik lønn vil alltid de som gjør minst bli de som relativt sett tjener mest opp mot innsats.

Spørsmålet er om en skal promotere og oppmuntre til økt innsats, eller mindre innsats, dette uavhengig av om lønn er det viktigeste faktoren for produktivitet.

Det er ingen løsninger som ikke går ut over andre løsninger. Det er derfor ingen absolutte løsninger, men valget om å gjøre noe bedre på bekostning av å gjøre noe annet verre.

Spørsmålet blir derfor ikke nødvendigvis hva som blir gjort alene, men hva som ble verre på bekostning av det som evtentuelt ble bedre.

Skriv ditt leserbrev her «

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening.

Artikkeltags