Terningkast 6: Den siste Sejer

Karin Fossum har levert på høyeste hylle igjen.

Karin Fossum har levert på høyeste hylle igjen. Foto:

Av

Med «Bakom synger døden» avslutter Karin Fossum krim-eventyret om Konrad Sejer. Det er full klaff!

DEL

Bokanmeldelse: Karin Fossum - «Bakom synger døden»  Konrad Sejer er overbetjenten det er umulig å ikke like. To meter på strømpelesten, full av erfaring og med masse empati og psykologisk innsikt i menneskenes besværlig liv. Og som lett blir beveget og feller noen tårer. Som når hans elskede hund Frank Robert må hjelpes ut av livet av dyrlegen.

Innlevelse og empati får han god bruk for når han i «Bakom synger døden» må løse to drap med kort mellomrom. Begge ofrene er svært unge, bare seksten år, men med svært ulik bakgrunn. Jenta kommer fra en kunstnerfamilie, er svært vakker og, som faren understreker: det er hun klar over og bruker! For alt det er verdt!

Hun er den peneste, den alle de andre jentene vil være venninna til og som gutta er mer eller mindre hemmelig forelsket i.

Den døde gutten har en vanskelig sosial bakgrunn og betydelige manipulatoriske evner. Han kan sjarmere de fleste. Noe han har utnyttet siden han var liten. Og som blir hans bane.

Tredje hovedrolle har Markus, en tjueåring Karin Fossum har brukt store deler av sin erfaring på å skildre. Og det så realistisk og sterkt at det rett og slett er glitrende litteratur - uavhengig av sjanger.

Dette er bok nummer femten med Konrad Sejer, og det blir den siste. Det sier i hver fall både forlag og forfatter.

Karin Fossum har den erfarne forfatterens evne til følge flere parallelle handlingslinjer ganske sømløst og ukomplisert. På den annen side kan leseren ha nytte av å gå tilbake i handlingen og sjekke hva som faktisk skjedde. Rett og slett fordi forfatteren lar Konrad Sejer ligger noen steg bak oss i utviklingen. Vi vet litt mer, men ikke alt.

La det være sagt: dette er ikke en slags «finn morderen først bok». Det er Karin Fossums psykologiske refleksjoner som imponerer - selv om dramaturgien og fremdriften også er upåklagelig.

Vi er nærmest inne i hovedpersonens hode i lange strekk. Vi får sympti med den voldsomt overvktige og langt på vei dysfunksjonelle Markus. Han trøster seg med T-skjorta med logoen: «Im a Big Guy» og noen rå-dyre pilotbriller. Det hjelper bare så sørgelig lite.

Markus forsøker desperat å framstå som trygg og tøff. Men er den som aldri blir valgt, den som aldri opplever å bli sett. Han er tvers igjennom ensom og dette portrettet av en ulykkelig ung mann, et regelrett mobbeoffer, sitter lenge i leseren. Forfatteren følger gutten tett og vi er med på den følelsesmessige berg og dal banen livet hans er.

Joda, det flyter blod i «Bakom synger døden», men volden er avgrenset og konsentrert. Og voldsom når det står på. Men styrken i boka er først og fremst de subtile detaljene Karin Fossum plasserer rundt i terrenget - spor og varsler jeg som leser tolker og forsøker å skjønne betydningen av.

Før hun samler trådene og snører det hele sammen slik at Konrad Sejer kan lukke saken.

Men veien hit byr på overraskelser og en og annen twist som fikk meg til å tenke: Den så jeg ikke komme… Og da kan det nesten ikke bli bedre.

Om Jan Øyvind Helgesen

Jan Øyvind Helgesen er en dedikert bokelsker og lesehest. Han har vært journalist på heltid siden 1979, i Arbeiderbladet, Økonomisk Rapport, VG og TV 2. De siste årene var han programleder i God Morgen Norge og Nyhetskanalen på TV 2.

Nå bruker han mye tid på å framføre egne og andres viser rundt omkring – når han ikke forsvinner inn i en ny bok.

Artikkeltags