Derfor burde dere være med og saksøke staten

Hedwig er klimasøksmålambassadør i Natur og Ungdom

Hedwig er klimasøksmålambassadør i Natur og Ungdom Foto:

Av
DEL

LeserbrevUnder Bruntland-kommisjonen i 1990 ble det enighet om at et levelig miljø er en rett mennesker har, og Grunnlovens miljø-paragraf, §110b, ble født. 24 år senere, i 2014, ble paragrafen forsterket og flyttet til Grunnlovens hedersplass: §112. Grunnlovens §112 deles opp i tre ledd:

“Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.” Grunnsetningen lyder som ovenfor, og gjør det klart at Norges miljø-paragraf handler om at alle har rett til et miljø som ikke truer helsen, og at dette ikke bare gjelder oss, men de som kommer etter oss også.

“Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.” Dette er andre ledd i Grunnlovens miljøparagraf. Dette leddet forteller om hvordan enhver borger har rett til kunnskap om miljøet, hva som skal skje og konsekvensene til inngrep.

“Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.» Siste ledd i miljø-paragrafen sier at staten ikke bare skal se til at miljøet har det bra, men at de må iverksette reelle tiltak for å sikre et levelig miljø. Altså må de gjøre mer enn å bare subsidiere el-biler.

Dette er vår grunnlovsparagraf og dermed vår rettighet som regjeringen bryter. Bare i år kan man trekke frem flere tilfeller hvor vårt miljø ikke settes i fremsetet, men heller i baksetet uten sikkerhetsbelte. For å nevne noen kan man trekke frem både Nussir sitt gruveprosjekt i Kvalsund, tredje rullebane på Gardermoen og veiutbygging over matjord. Men likevel er det største sviket, ovenfor miljøet og folket, 23. konsesjonsrunde fra 2016.

I 23. konsesjonsrunde ble det delt ut olje-lisenser lenger nord enn noen sinne, over Finnmark, hvorav et av områdene ligger i iskant-sonen. Iskant-sonen er viktig for naturen, og hjemmet til over 1000 arter. Klimaendringene er allerede en trussel mot iskant-sonen, og om det i tillegg da skulle oppstå et akutt oljesøl, vil eneste mulighet for rensing være å brenne eller knuse isen.

I 2016 saksøkte Natur og Ungdom og Greenpeace staten for 23. konsesjonsrunde, og i 2017 kom dommen fra Tingretten. I aviser kunne man lese at staten hadde vunnet, miljøforkjemperne hadde tapt. Men dette er ikke helt riktig. For det som ble bestemt var at Klimasøksmål Arktis er et legitimt søksmål. Det ble bestemt at subsidier til el-biler ikke er godt nok og at staten faktisk må gjøre kraftigere tiltak, og det ble bestemt at §112 er en rettighet.

Jeg saksøker staten fordi de ikke tar Grunnlovens miljø-paragraf på alvor. Jeg saksøker staten fordi oljens æra nærmer seg slutten, og fordi Norge har ansvar for norsk olje i utlandet. Jeg saksøker staten fordi grunnlovsbrudd ikke kan tolereres. Jeg saksøker staten, fordi min og etterslektens fremtid står på spill – og jeg håper du også vil bli med!

Skriv ditt leserbrev her «

VIL DU DELTA I DEBATTEN? Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening (tjeneste under utvikling)

Artikkeltags