Tendensiøst om barnevernet

Av
DEL

Leserbrev«Vi må stå opp mot mobbing av barnevernet» , skriver Tone Angell Jensen i et innlegg på Nettavisen.

Hun serverer deretter den misforståelsen som gjentas så ofte i pressen: Kritikken mot barnevernet handler om avveining mellom barns rettigheter og deres foreldres rettigheter.

Dette er saken: Vi må stå opp mot mobbingen av barnevernet

Det er ikke dette den seriøse kritikken mot barnevernet gjelder. At barn skal beskyttes mot vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt er ikke oppe til debatt overhodet.

Kjernen i kritikken mot barnevernet kan gjengis i noen korte punkter:

1. Terskel for at samfunnet skal gripe inn. Både jurister og psykologer har pekt på at det bør være en viss terskel for inngrep som ikke følger av foreldres eget initiativ. Dette handler både om beskyttelse av privatlivets fred, og om viktigheten av at voksne ikke skaper en unødvendig uro rundt et barn.

2. Barnevernets kompetanse i forhold til oppgaven de skal utføre. Samfunnet går ut fra at når barnevernets «eksperter» får en sak til vurdering, foretas en god vurdering. Dette kan man ikke gå ut fra. Ansatte i tjenesten i dag har for svak og tilfeldig kompetanse, og ingen organisert faglig støtte, eller faglig tilsyn. Dette har Bufdir erkjent, og pekt på at må endres.

3. Muligheten til å foreta kunnskapsbaserte vurderinger. Vold og overgrep er i seg selv krevende nok å etterforske. Disse sakene utgjør under 10 prosent av tilfellene i dagens barnevern. Resten gjelder å vurdere om omsorgen er «god nok». Forskere peker på de reelle utfordringer i forhold til å faktisk kunne vurdere dette.

4. Barnevernets holdninger og etterrettelighet. Det er pekt på mangel på ydmykhet i forhold til oppgavenes kompleksitet, og også på ren maktmisbruk. Fremstilling av fakta hevdes å være selektiv ved at det negative ved foreldre trekkes frem, mens det positive underslås. I tillegg hevdes direkte uredelighet i presentasjon av «fakta». Dette er ikke undersøkt av forskere overhodet.

Det er ikke akseptabelt, lovlig eller hensiktsmessig å true noen i Norge. Ansatte i barneverntjenesten skal selvfølgelig ikke trues. Men de bør ikke ha større makt enn det de faglig og etisk kan takle. De bør også få faglig støtte, være faglig ansvarlige for egne vurdering og være villig til å delta i debatt om kvaliteten i tjenestene. Dette er primært et lederansvar, men også et tema for individuell refleksjon.

Barnevernets mandat berører kjernen av menneskelivet. Ingen etat i Norge burde underlegges strengere faglige normer enn denne. Det bør også være strengere tilsyn. Dette tilsynet bør være innrettet mot å skape kvalitetsforbedring - og ikke mot å ta enkeltpersoner i tjenesten. Selv om jeg tror det er nødvendig at en overordnet vurdering av egnethet av og til vil føre til at enkelte medarbeidere må forlate tjenesten. Bufdir har selv pekt på behovet for autorisasjon. Dette tror jeg er klokt.

Til norske barns beste.

Skriv ditt leserbrev her «

VIL DU DELTA I DEBATTEN? Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening (tjeneste under utvikling)

Artikkeltags