Skolemat: – Hvorfor skal en tro på SVs og Aps valgløfte i år?

Av
DEL

Meninger (Drammens Tidende) Jeg forstår godt at listekandidat for SV og Viken, Kathy Lie, og første kandidat Viken Ap, Tonje Brenna, forsvarer kommunalt eller Viken finansiert skolemat (leserinnlegg i DT 25/7 og 30/7)). Kristin Halvorsen (partileder for SV fra 1997 til 2012) og Jens Stoltenberg lovte i 2005 gratis skolelunsj i løpet av de neste fire årene dersom det ble en rødgrønn regjering. Det ble rødgrønt, Halvorsen ble finansminister i fire år og kunnskapsminister i neste fireårsperiode.

Jens Stoltenberg (Ap) var statsminister. I åtte år styrte SV og Ap sammen med Sp. Men gratis skolelunsj ble ikke innført, bare en gulrot og frukt til 50 prosent av skolene. Hvorfor skal en tro på SVs og Aps valgløfte i år?

Jeg tar for meg åtte punkter i dette innlegget:

1. Frokost er viktig

Det er helt riktig at sunn mat er viktig for læringsutbyttet, slik Tonje Brenna skriver. Hun understreker at frokosten er aller viktigst. Ja, frokost mangedobler sjansen for kognitiv læring, konsentrasjon og atferd i klasserommet. En undersøkelse viser at det er 13 prosent av ungdomsskoleelevene som ikke spiser frokost. Derfor er foreldrene avgjørende for en god start på dagen.

Barna må oppdras til å spise før de drar hjemmefra. Og da smører de samtidig matpakken med noe de liker og får med seg frukt. Drikke ordnes på skolen. Brenna blander sammen frokosten og skolemat. KrF understreker sterkt at sunn og god mat er veldig viktig for alle mennesker, og spesielt barna. Gode vaner med frokost og matpakke vil følge dem hele livet.

2. Skolemat kan ødelegge en god vane

Skolemat kan faktisk lett føre til at man tenker det er jo mat på skolen, så jeg behøver ikke spise frokost. Da blir det lett tidsklemmen som slår inn og en dropper frokosten. Det er bedre å smøre matpakken mens en spiser frokost. Da blir begge måltid med.

3. Foreldre finansiert er utelukket

Vi er alle opptatt av de med vedvarende lav inntekt, slik Kathy Lie skriver. Det er utelukket at skolemat skal finansieres helt eller delvis med foreldrebetaling (Ap foreslår en egenandel på kr 6 per dag). Vi kan ikke innføre noe som belaster de som har lite. Norsk skole er et gratis tilbud. Det prinsippet gjelder også om det serveres lunsj.

4. Alle har mat hjemme

Det er mange organisasjoner i Drammen som deler ut gratis mat. Alle som har behov kan få en bærepose med mat fra Evas matkasse, Frelsesarmeen eller andre organisasjoner. Alle har derfor mulighet til å sende en matpakke med sine barn. Kathy Lie understreker så fint at «matpakke er unikt for Norge». En motivasjonskampanje for frokost og matpakke er god investering på kort og lang sikt, spesielt overfor ungdomsskolen.

5. Tidsklemmen

Jeg har vanskelig for å tro at foreldre ikke har tid til å smøre en matpakke til barna sine om morgenen, slik Kathy Lie hevder. Om tidspresset er stort om morgenen er det fullt mulig å gjøre det kvelden før og legge matpakken i kjøleskapet. Vi voksne må ikke skylde på tidsklemmen og ikke ha tid til en sunn frokost før jobb og skole.

6. Sunn mat

Tonje Brenne understreker viktigheten av sunn mat både for å begrense fedme og underernæring og for et godt læringsutbytte. Alle er selvsagt enige i det. Derfor må en heller bruke penger på holdningsskapende informasjon som skal gjelde for hele uken, hele livet, enn å bruke 269 millioner i Drammen på skolemat de neste fire år.

7. Økonomisk umulig

DT anslo prisen per elev til kr 30 som blir 354.810 kr hver dag til 11.827 elever, over 67 millioner i året. Ap har selv anslått prisen til kr 16 + lønnsutgifter. 92 prosent av elevene i barneskolen har med seg matpakke. Det er en veldig dyr «matpakke» til de som ikke har lært å ta med seg mat.

8. Faglige råd

Brenna lister opp alle de faglige råd om viktigheten av å spise sunt. Ingen er uenige i det. Men det gjelder ikke bare mat betalt av kommunen. De eksperter Brenna henviser til snakker ikke nødvendigvis om offentlig mat. Gode matvaner må en oppdras til og den beste læringsarena for det er hjemmet. Der spiser vi de fleste måltid, også i helgene. KrF har tro på at gode matvaner kan læres som alt annet.

Alternativet er altså ikke skolemat betalt av skattebetalerne eller sultne barn, slik Kathy Lie ønsker det. Eller om elevene ikke får gratis mat på skolen så lærer de minimalt og får alle livsstilssykdommer, slik Tonje Brenna legger det fram.

Vi må lære foreldre og elever gode matvaner hele uken og at matpakken skal være med i ranselen hver dag. I Nye Drammen og i Viken er det mange behov.

Vi vil mangle penger til mange gode formål. Derfor mener KrF at stat, fylke og kommune ikke skal bruke 2,3 milliarder på skolemat, men oppdra foreldre og barn at matpakken er en del av norsk kultur. Det er en god tradisjon, som også våre nye landsmenn lærer fort.

Artikkeltags