Eirin (24) skjønte at noe var galt, men gang på gang ble hun avvist av legene. To år senere lever hun med store smerter

FIKK KREFT: Eirin Daniloff, som selv er utdannet sykepleier med erfaring innenfor kreft, fikk tidlig mistanke om at noe var galt da hun begynte å blø fra underlivet og hadde store smerter. Legen avviste hennes forespørsler om celleprøve fordi at Daniloff var for ung.

FIKK KREFT: Eirin Daniloff, som selv er utdannet sykepleier med erfaring innenfor kreft, fikk tidlig mistanke om at noe var galt da hun begynte å blø fra underlivet og hadde store smerter. Legen avviste hennes forespørsler om celleprøve fordi at Daniloff var for ung. Foto:

Eirin Daniloff skulle ha fått tilbud om sin aller første livmorhalskreft-undersøkelse i år, men det ville ha vært for seint. Nå behandles 24-åringen for alvorlige senskader etter kreften som ble oppdaget etter en lang kamp for to år siden.

DEL

(iFinnmark) – Det er sårt å tenke på at om legen ville ha tatt tak i bekymringen den gangen, så ville jeg mest sannsynlig ha sluppet å gå gjennom både stråling og cellegift. Sjansen for senskader ville også ha vært mye mindre, sier Eirin Daniloff på telefon fra Bergen. Hun er opprinnelig fra Kirkenes, men har bodd flere steder de siste årene.

I Bergen ligger hun inne på en poliklinisk avdeling for behandling av senskader som følge av livmorhalskreften som ble oppdaget hos henne i 2016. Frem til da hadde hun kjempet en lang kamp om å bli hørt.

Les også: Fire måneder på vei med Kristina, fikk Line dødsdommen: - Velg behandling eller barnet

Ble avvist

– Jeg var 22 år gammel da jeg for første gang gikk til legen med min bekymring og mistanke om kreft. Legen var rask med å sende meg til gynekologen, men der fikk jeg ingen forståelse. Når jeg fortalte om mine bekymringer om livmorhalskreft, ble jeg avvist og fikk beskjed om at det ikke var noe å bekymre seg over. Jeg følte at han så på meg som en del av en statistikk, ikke som et enkeltmenneske, forteller Daniloff.

Ifølge statistikk fra Kreftforeningen er nemlig livmorhalskreft en diagnose som svært sjeldent rammer kvinner under 25 år. Daniloff var ikke en del av denne statistikken.

Livmorhalskreft

Livmorhalskreft utvikler seg etter infeksjoner med Humant Papillomavirus (HPV). Viruset finnes i over 200 typer og rundt 70 prosent av alle kvinner smittes i løpet av livet.

Rundt 20 HPV-typer forekommer hyppigere hos kvinner med livmorhalskreft enn hos kvinner med normal celleprøve, skriver Kreftforeningen.

Syptomer:

  • blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
  • blodig, illeluktende utflod
  • uregelmessig menstruasjon
  • blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
  • smerter, spesielt i korsryggen

Kreftforeningen oppfordrer alle kvinner i alderen 25 til 69 år å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.

Kilde: Kreftforeningen

I mange måneder gikk hun rundt med smerter og blødninger, uten å bli hørt.

– Gynekologen ba meg om å ta kontakt om jeg skulle ha behov for minipiller for å kontrollere blødningene på et seinere tidspunkt. Han stolte mer på statistikken enn det han gjorde på symptomene mine, forteller Daniloff.

Hun ga opp, og dro hjem. Forsøkte å ikke bekymre seg for mye, selv om blødningene fortsatte. Et halvt år seinere fikk hun seg kjæreste. Smertene, som hun nå var begynt å bli vant til, ble forsterket ved samleie, og blødningene kom nå enda oftere. Igjen oppsøkte Daniloff legen.

– Jeg hadde på det tidspunktet flyttet for å studere, så jeg byttet lege, og var innom flere forskjellige leger i den perioden. Alle støttet seg på forklaringen til den første gynekologen jeg hadde vært hos, så de trodde ikke på meg de heller, sier Daniloff.

Les også: «Ikke i min villeste fantasi trodde jeg at dette skulle skje med meg»

Forsto symptomene

Til slutt klarte hun imidlertid å få henvisning til en privat gynekolog i Tromsø. Da begynte ting å skje veldig fort.

– Den private gynekologen jeg gikk til skjønte fort hva som var galt. Han tok celleprøve med en gang, og en uke seinere ringte han meg. Da hadde jeg tatt en pause i studiene på grunn av smertene og var hjemme i Kirkenes. Der og da, mens han forklarte meg hva som skulle skje videre, skjønte jeg raskt at jeg ikke kom til å komme meg tilbake til studiene med det første, forteller Daniloff.

Hun er selv utdannet sykepleier, og har hatt praksis ved gynkreftavdelingen i Trondheim. Hun har også jobbet på kreftavdelingen ved sykehuset i Kirkenes. Derfor var hun sikker på at symptomene hun hadde, nettopp var symptomer på livmorhalskreft.

– Jeg hadde ikke en partner på det tidspunktet da jeg først gikk til legen, jeg kunne ikke være gravid. Og jeg skjønte at dette var unormalt. På kreftavdelingene der jeg har jobbet, har jeg jobbet med flere slike pasienter, og jeg kjente godt til symptomene, sier Daniloff.

Etter telefonen med den vonde beskjeden, tok det ikke lang tid før hun ble lagt inn på sykehuset i Tromsø. Hun skulle utredes, undersøkes og testes på flere måter. Det var prøver, MR- og CT-skanning.

– Jeg ble også lagt i narkose slik at de kunne undersøke kreften, og utelukke spredning til blæren og de andre organene. Konklusjonen var alvorlig kreft, med spredning til lymfeknutene. Kreften hadde gått i vevet og spredt seg utover, og var umulig å operere. Det eneste de kunne gjøre var å gi meg stråling og cellegiftkur, forteller Daniloff.

Les også: Kåre fikk komplikasjoner etter prostataoperasjon: – Jeg kunne vært spart for mye lidelse

Intens behandling

Det neste som ventet var åtte lange uker med intens behandling for å få vekk så mye som mulig av kreften. Daniloff husker tilbake til en tøff og vanskelig tid på sykehuset.

– Jeg hadde veldig sterke smerter, og klarte på et tidspunkt ikke å gå selv. I perioder klarte jeg ikke å spise og trengte pleie døgnet rundt. Det var mye frustrasjon, og jeg var veldig redd. Mange pratet om Thea Steen som akkurat hadde dødd av akkurat det samme, så det var mye tanker som gikk gjennom hodet i den perioden, sier Daniloff.

Steen var, i likhet med Daniloff, diagnostisert med livmorhalskreft. Hun blogget om sykdommen, og frontet Kreftforeningens «sjekk deg»-kampanje. Steen døde av kreft i 2016, 26 år gammel.

Samtidig som det sto på som verst med den kraftige cellegiftkuren og strålebehandlingen, midt oppe i all fortvilelsen, var kjæresten en god støtte å ha i nærheten for Daniloff.

– Jeg var omtrent aldri alene på sykehuset. Min mor var der stort sett hele tiden, men ble litt avlastet av både faren og kjæresten min. Det var så mye frustrasjon og mange tårer. Da var det godt å ikke være alene. Kjæresten min har holdt ut gjennom det aller verste og var der for meg. Han har nok vært den sterkeste støttespilleren gjennom det hele, forteller Daniloff.

Les også: Da kreftsyke Oddvar (75) fikk feil på bilen, gikk flyet fra ham. Nå må han ut med flere tusen for å komme seg til UNN

Knuste drømmer

I dag er hun og Jakob Johansen forlovet og har kjøpt et hus sammen i Kirkenes. I fjor sommer ble Daniloff erklært kreftfri, men i løpet av de neste fire årene er det fremdeles fare for tilbakefall, og hun må fortsatt testes jevnlig for kreft.

Senskadene etter den tøffe behandlingen har ødelagt mange drømmer. Nå vet ikke Daniloff hvordan framtiden vil se ut.

– De aller kraftigste virkningene etter strålingen har gått utover tarmen og blæra. De fungerer ikke normalt, og jeg har store smerter. Nå er jeg i Bergen for å få behandling for smertene, men man vet ikke før det har gått rundt et halvt år om dette vil hjelpe. Jeg tenker mye på at dette kunne ha vært unngått om jeg hadde fått lov til å ta en celleprøve første gangen jeg kom til gynekologen, sier Daniloff.

Hun er utdannet sykepleier, men har lenge hatt en drøm om å gå enda lenger.

– Før jeg ble syk, startet jeg opp med realfagsstudier for å kunne begynne å studere medisin. Det var en stor drøm, og det er det fremdeles, men jeg er usikker på om jeg vil klare å gjennomføre legestudier slik tilstanden min er nå. Kroppen er svak, og det tar tid å bygge den opp. I dag er jeg ikke i jobb og jeg studerer ikke. Jeg kunne tenke meg å gå tilbake til sykepleien, men jeg vil ikke jobbe på den samme kreftavdelingen der jeg jobbet før jeg fikk diagnosen, det vil bli for tøft. Det tar mye energi å distansere seg fra det jeg akkurat har vært gjennom, og det ville ha blitt slitsomt. Kreften har knust mange av drømmene mine, forteller hun.

Les også: Hanne fra Bodø (20) har ei bønn etter å ha ringt sykehus i hele landet for å få hjelp: – Jeg ble veldig redd

KREFTFRI: Eirin Daniloff fyller snart 25 år og er nå kreftfri. Det er likevel fare for tilbakefall i løpet av de nærmeste fire årene, og hun blir testet jevnlig.

KREFTFRI: Eirin Daniloff fyller snart 25 år og er nå kreftfri. Det er likevel fare for tilbakefall i løpet av de nærmeste fire årene, og hun blir testet jevnlig. Foto:

Viktig undersøkelse

Daniloff vil oppfordre alle til å la seg undersøke for kreft som en del av livmorhalsprogrammet, som settes i gang etter fylte 25 år. Om man merker symptomer tidligere enn denne alderen, understreker hun at det er viktig å gå til legen.

– Om du merker at det er noe som er galt, og det ikke går over, er det viktig å ta kontakt med lege og gynekolog. Om du får avslag ett sted, gå til en annen lege. Det er viktig å ikke gi seg. Samtidig må man huske på sjekke seg selv om du ikke har noen symptomer etter fylte 25 år. Mange ved avdelingen der jeg jobbet med livmorhalskreft, var kvinner som hadde latt være å gå på rutinekontroll, og dette er så viktig, understreker hun.

Artikkeltags